Comments on: Apertium

By: Benita Pereira

Benita Pereira — Tue, 01 Jun 2010 19:45:06 +0000

Haha I am honestly the only reply to your incredible article.

By: Digitalisering ikke et eksternt fenomen « På tWers

Digitalisering ikke et eksternt fenomen « På tWers — Tue, 17 Nov 2009 10:41:50 +0000

[...] ikke et eksternt fenomen Digital literacy » Apertium Digitaliseringa er ikkje eit eksternt fenomen, lausrive frå resten av verda. Det er ein del av [...]

By: Kevin Brubeck Unhammer

Kevin Brubeck Unhammer — Mon, 16 Nov 2009 10:16:38 +0000

@Odin Nøsen Frå wikipedia-artikkelen: «Free software focuses on the philosophical freedoms it gives to users while open source focuses on the perceived strengths of its peer-to-peer development model.» Fri programvare-folk vil typisk velje lisensar med streng copyleft, medan open kjeldekode-folk kanskje ikkje har noko i mot å dobbeltlisensiere (t.d. tillate at eit visst firma får rett til å vidareutvikle ei eiga utgåve av koden som _ikkje_ er open). ----- Elles, om du vil installere apertium-nn-nb på Ubuntu må du nok installere VISL CG-3 først, sidan dette språkparet nyttar føringsgrammatikkar (eg trur ikkje VISL CG-3 finst i synaptic enno :-/). Båe er på «wishlist» til Debian, så når Debian-folka har tid til å inkludere dei, vil dei komme i Ubuntu.

By: Kevin Brubeck Unhammer

Kevin Brubeck Unhammer — Mon, 16 Nov 2009 10:01:55 +0000

Hei, takk for Apertium-omtalen

Som deltakar i Apertium-prosjektet har eg lurt veldig på korleis norsklærarar kjem til å ta i mot prosjektet. Eg meiner sjølv at eit språk som skal vere i dagleg bruk er nøydt til å hengje med i språkteknologien, og maskinomsetjing har jo iallfall to positive verknader på minoritetsspråk:

(1) assimilering: utanforståande kan, med hjelp av maskinomsetjing, lese tekst skrive på minoritetsspråket; dette tek vekk litt av argumentet med at brukarar av minoritetsspråk ikkje kan gjere seg forstått elles i samfunnet

(2) disseminering: maskinomsetjing som er av god nok kvalitet til å kunne publiserast med få manuelle endringar kan føre til meir tekst i minoritetsspråket, noko som au vil styrke statusen til språket

…men eg veit ikkje heilt kva eg skal si til ein norsklærar som lurer på kva denne nye «kalkulatoren» kjem til å gjere med grammatikkunnskapane til elevane (utanom at elevane, i kraft av å vere menneske, sannsynlegvis kan ganske mykje meir grammatikk enn Apertium); det som er sikkert er iallfall at skulen ikkje kan stritte i mot utviklinga.

—–

«dame» er forresten no lagt til i ordbøkene[1], men «hvis hund het Bella» er eg litt usikker på korleis ein best/enklast set om, forslag?

[1] Ordtilfanget på http://aperitum.org og i Debian-pakkene vil alltid hengje litt etter det som er i utviklingsversjonen, dei blir oppdatert når me slepp ei ny utgåve.

By: admin

admin — Thu, 12 Nov 2009 20:44:18 +0000

Nei, er samd i at Åpen skole er betre enn fri skole. Friskole, liksom. Kan hende det er vanskane med omsetjing som gjer dette kludrete på norsk.

By: Odin Nøsen

Odin Nøsen — Thu, 12 Nov 2009 20:15:30 +0000

Jeg er helt enig med deg, men fikk selv så hatten passet av alle toppene i fri programvare-begevelsen i Norge (og noen fra utlandet). Det er “free as in speech” de vil ha vektlagt mer enn “open”. Jeg tror allikevel at ordet “åpen” fungerer bedre enn “fri” i en norsk verden, men de sentrale personene i Norge er ikke enig med meg… Jeg tror det også er knyttet til at ingen ikke-datakyndige skjønner det andre ordet i “open source”, og da heller ikke på norsk “åpen kildekode”. Selv mener jeg at det er lette å forklare “åpen kildekode” enn “fri programvare” – fordi du er nødt til å forklare det uansett. “Fri programvare” blir, etter min erfaring, alltid misforstått som “gratis programvare” og det er ikke det vi vil ha frem. Det er enklere å forklare innholdet i et nytt ord som “åpen kildekode” enn å endre forståelsen av “fri programvare”. Microsoft har også en masse programvare som er fri, men som ikke er fri programvare.

(Enmannsforetaket mitt heter “Åpen skole” – det er ikke samme sus over “Fri skole”.)

By: admin

admin — Thu, 12 Nov 2009 17:03:12 +0000

Ja, då må ein jo rette seg etter det Var ikkje klår over det. Men eg synest free software er dårlegare enn open source, av di free software i alle år har vore noe heilt anna. I alle høve i mi amatørverd. Viss grunnen til bytet er at nokre vil at free er betre i denne samanhengen enn open, stiller eg meg litt undrande til det òg, heilt sånn der personleg: Eg synest “open” har betre og viktigare konnotasjonar enn “free,” der openheit handlar om tilgjengelegheit på fleire nivå enn det reint økonomiske — openheit handlar om å gjere tilgjengeleg for deling, medverknad etc., medan gratis handlar om å sleppe å betale… Det første er storslagent, det siste er kjipt, liksom

By: Odin Nøsen

Odin Nøsen — Thu, 12 Nov 2009 16:23:03 +0000

(Et lite parentes: etter en del frem og tilbake er fri programvare-bevegelsen enige med seg selv om at “open source” heller bør omtales som “free software”, og da på norsk “fri programvare”. De vil at ordet “free” skal understrekes mer enn ordet “open”.)

Jeg ser at apertium finnes i ubuntu, men at nb-nn-pakkene ikke finnes der enda.